Besøk av Agderposten i Arendal
– Å bli rusfri var ikke det verste, men å stå i ensomheten, forteller Jim som har vært rusfri i seks år og nå vil hjelpe rusavhengige i rehabilitering.
– Rusmisbruk gjør ikke noe særlig for selvfølelsen. Når du har vært rusavhengig i mange år, må du først lære deg å ha tro på deg selv, og så må du tro at andre kan ha tro på deg, sier Jim Voje Karlsen.
Han har rolige øyne og et varmt smil. Med vilje som en løve, kjempet han seg ut av mangeårig rusmisbruk. Men etter avrusningsopphold, kom den største utfordringen:
– Jeg var heldig med teamet fra kommunen som fulgte meg opp, men jeg måtte øve meg på å kjenne på ensomheten.
Måtte bryte med alt. For det var nødvendig å bryte med rusmiljøet. Skaffe seg nytt nettverk. Bygge stein på stein i sitt nye, nyktre liv.
Jim har holdt seg rusfri i seks år og har samtidig gjennomført en bachelor i pedagogikk. Nå vil han bruke egne erfaringer som én av to nyansatte ved det som fra 8. august bli et dagtilbud for rusavhengige i rehabilitering.
Nå snekrer og maler de og bygger kjøkken i lokalene der Sykkelsport lå for noen år tilbake, og der frukt- og grøntbutikken Alanya sist holdt til, i Vestregate, vis-à-vis Blåkors.
Snekrer sammen ny hverdag
– Vi har åtte plasser til folk som ønsker seg arbeidstrening og og har behov for tett oppfølging. Dette blir et helt rusfritt sted. I en kartleggingssamtale finner vi ut hvilke ønsker og behov deltaker har, og hva som vil være deltakers målsetting med en arbeidstreningsplass her. Å jobbe for rusfrihet krever motivasjon, egeninnsats og mål, sier leder og psykoterapeut Jorun Marie Kveldro i organisasjonen Atrop.
Verktøy til livsmestring
Arbeidstreningen kan bestå av matlaging, salg og service, kundebehandling, rengjøring, stå i kassa, male og lage ting for salg.
– Det handler om livsmestring. Mye skal på plass, hverdagsrutiner, nytt nettverk, bolig og økonomi. Mange vil ha behov for bo- trening og arbeid for å bo alene som rusfri og hjelp til å skaffe seg erfaring til bruk i arbeidslivet eller studier, forteller Kveldro.
Har opplevd misbruk selv
Kveldro har vært engasjert i frivillige organisasjoner i over 25 år.
– Jeg engasjerte med i frivillige organisasjoner fordi jeg i mange år ikke stolte på helseapparatet, forteller Kveldro, som brenner for å gi folk mestringsfølelse og tro på egne evner.
Hun stiftet organisasjonen Atrop Støtte- og ettervernsenter i 2010 etter at hun selv hadde tatt seg ut av mange år med psykiske og fysiske overgrep og eget pillemisbruk, og ønsket å gi andre den samme muligheten hun hadde gitt seg selv.
Etterverns- og arbeidstreningstiltaket som nå kommer på plass i Vestregate, har hatt flere gode samarbeidsmøter med blant annet NAV Arendal, og tiltaket støttes med 1,2 millioner kroner av Helsedirektoratet.
Kafeen Leons Hjerterom drives av organisasjonen Atrop og vil ta mønster av tilsvarende tilbud som Atrop driver i Songdalen utenfor Kristiansand, som har fått så gode tilbakemeldinger på maten som produseres at brukerne også drifter en cateringvirksomhet.
Menneskelig utvikling som mål
– Cateringvirksomheten er det deltakerne som selv har tatt initiativ til. Det er et praktisk eksempel på våre grunnverdier; nemlig å la brukerne utvikle seg og påvirke sin egen hverdag gjennom arbeidstreningstiltakene i kombinasjon med traumebevisst omsorg, sier Kveldro.
I kjelleren på lokalet som tidligere huset sykler og grønnsaker og utenlandsk mat, blir det nå pusset opp og innredet for et samlingsrom der også Anonyme Alkoholikere kan ha møter. Også baksiden av huset pyntes og stelles, for å gjøre det hyggeligere for de som av ulike årsaker ønsker å gå inn via den diskrete inngangen.
Åpen for alle
Avdelingsleder Ina Olsen understreker at Kafé Leon vil være åpen for alle og kommer med en folder der et stort og fristende utvalg av lunsjmat, varmretter og kaker er listet opp.
– Dette er menyen fra kafeen vår i Songdalen, men det blir mye likt her, forteller hun.
– Vi og håper mange vil ta turen innom for en god matbit og et rolig sted å slappe av!
Artikkelen i Agderposten finner du her: https://www.agderposten.no/kultur/a-bli-rusfri-var-ikke-det-verste-1.2664670